Telefonen ringer 08:30. Kjetil Ydstebø er entusiastisk på tråden og jeg skjønner fort hvorfor han er gira. «Vi skal gå Gygrestolen i dag!»

Som en av våre mest karakteristiske terrengformasjoner finner vi i Gygrestolen, noen kilometer sør for Bø i Telemark. Stien opp mot innsteget begynner ved Uvdalstjønna som ligger svært innbydende for et bad i sommermånedene (Temperaturen i november kan jeg ikke garantere dessverre). Det er stier i fleng men Kjetil, som vår guide for dagen(igjen) vet nøyaktig hvor vi skal. Målet for dagen er å ta oss opp ei rute som heter Babyface (denne er 5+, naturlig sikret). Denne som skulle vise seg å bli en opplevelse for oss to som ikke hadde vært med på denne typen klatring før.

Vi gikk av stien litt før vi egentlig tenkte og tok oss en tur opp på en liten topp rett under selve stolen. Her fikk vi den første luften under beina. Erlend og Kjetil diskuterte ruten opp mens meg selv suste rundt og tok noen bilder og litt film. Mellom oss og selve stolen lå det nå ei grov ur som vi måtte passere. Her ligger det hauger av store steiner og masse flott potensial for buldring. Vi så også endeløste innganger av grotter og ganger kan nok også bli oppdaget mellom disse kampesteinene som Gygra kastet ut fra stolen hun satt på.

 Etter litt scrambling og klatring opp innsteget stod vi nå ved foten av ruten. Starten var fascinerende plassert under ei stor steinblokk(til venstre i bildet over). Der ble alle forberedelsene gjort før en måtte smyge seg ut hvor det ventet en fantastisk utsikt og nok plass for å stå til en. Kjetil ledet med glans ruten og etablerte standplass på toppen for å sikre meg og Erlend sikkert til toppen.

Jeg var først og fikk æren av å ta ut sikringene som Kjetil hadde satt. Jeg må si at dette var svært så luftig. Klatringen var både spennende, utfordrende og kanskje mer en opplevelse. Det å klatre i slike omgivelser er noe for seg selv. Selv om det ikke er den hardeste ruten er det å ha xantall meter nedenunder seg alltid noe som kribler litt ekstra i magen. Etter en strabasiøst økt kom jeg meg hel opp til toppen. Solskinnet strålte her oppe den kjølige luften på skyggesiden ble erstattet av en varm jakke og en liten matbit. Erlend klatret mesterlig opp mens jeg hang rundt med kamera og Kjetil var HMS ansvarlig og sikret at alt gikk forsvarlig  for seg.

Etter en time hadde vi både fått spist oss gode og mette. Kjetil hadde fått klimpret igjennom kjente og kjære melodier på ukulelen sin. Etterhvert forberedte vi oss på rapellen ned. Denne ble rigget og med kveldssolen ryggen vendte vi fornøyde ned mot bilen som vi fant parkert akkurat der vi satte den tidligere på dagen. Vi vendte hjem med en god opplevelse som jeg kommer til å leve lenge på. Kvelden ble avsluttet med bål og god mat i godt lag.

Tusen hjertelig takk til Kjetil Ydstebø og Erlend Kløvjan Ringstad for en fantastisk flott tur!

Flere bilder kan finnes på Flickr og video fra dagen er underveis.