Fjellboka.no

Alltid ute på et nytt eventyr.

This slideshow requires JavaScript.

Når værvarselet har meldt et dump med snø er det få ting som er verre å ignorere for ivrige pudderhunder(aka meg og Erlend). Takket være Berit og andre værfenomen har store deler av vestlandet fått seg et solid dump og der var også Haukeli heldig. Selv om planene ikke innebar tur var det kvelden før et underbevisst kall som gjorde at vi kastet oss rundt på femøringen og satte i gang med pakking. Dette skulle ikke foregå uten problemer. Skiene var låst inne i stallen(ja, vi har egen stallplass hvor vi oppbevarer utstyr) og nøkkelen lå ikke på sin vante plass. Etter annonseringen på Facebook dukket den opp og vi kunne gå til sengs med god samvittighet.

Klokken ringte flittig 06:30. Søvning og med en følelse av øyne kunne trengt noen fyrstikker tok jeg frem kniven. Nystekt brød kvelden før smakte utsøkt og gav øynene et løft. Siste rest av pakkingen ble unnagjort med undring over hva en faktisk har med seg på topptur. Litt forsinket satte vi oss i den flotte HiAcen og dundret av gårde mot snøkledde tinder.

Noen timer passerte og det kriblet bare mer og mer i beina. Snøen trådde gradvis frem og greinene hengte tyngre desto lengre vi kom opp. Vi måtte stoppe for å kjøpe oss kart. Turplanlegging var i våre ører besto bare av en liten titt nett for å konstatere at det fantes fjell som kunne samle snø. Over tregrensa var de endeløse vidder og fjell kledd i det hvite gull. Vi speidet og fant oss til slutt noe vi hadde lyst til å kjøre. Etter en liten innsats med måking for å få plass til bilen tok vi utålmodig på fellene og tuslet innover mot innsteget.

Følelsen med ski under beina kan ikke beskrives. De som kjenner følelsen kan lett skjønne begeistringen. Det er noe magisk med denne første turen. Formen er som oftest litt dårlig men det er den beste sesongstarten i manns minne. Etter halvannen time hadde vi tilbakelagt 400 høydemeter i krevende terreng og stod klar for nedkjøringen. Vinden hadde tatt godt men vi fant det gode løse som vi alle drømmer om. Disiplinert kjøring og litt rusten teknikk er noe som følger med. Et stort, bredt glis er det som møter meg når Erlend kommer susende ned. Vi fulgte et islagt vann tilbake til bilen hvor vi fornøyd vendte nesen hjemover. Fornøyde med nok en skitur i sekken.

One Response to “Abstinens og adventstur til Haukeli”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Basic HTML is allowed. Your email address will not be published.

Subscribe to this comment feed via RSS