This slideshow requires JavaScript.

Vinterfjellferden vår skulle foregå på Haukelifjell. Det var mange trøtte ansikter som våknet litt gradvis opp på bussen fra Bø. Med pakket dagstur sekk ble vi kastet ut i det med en eneste gang med orientering på programmet. Vi var delt inn i grupper på rundt 10 studenter med en veileder. Vi var også delt inn etter ferdighetsnivå som gjorde at vi ble 10 ivrige grupper på vår gruppe.

Haukeliseter fjellstue er plassert på både vann og værskillet. Vi blir møtt av en vind som øker i løpet av dagen og tok godt utover oppholdet. Værskillet gjør det svært mye vær og det kommer fra alle kanter men hovedsaklig fra vestlige retninger under den nidagersperioden vi var der.

Vi hadde først fire dager på fjellstuen med full bevertning. I løpet av disse dagene skulle vi igjennom en rekke temaer som orientering, veivalg, skred og skredredning. Dette skulle forberede oss for den 5 dagers lange ferden i etterkant fra Haukeliseter til Hovden. Dette skulle bli en utrolig fin og varierende ferd.

Vi startet i et forrykende fint vær og med et godt tempo vandret vi opp mot vassdalen. Her er det utrolig mye terreng som gjør orienteringen til en real utfordring. Med innvandrende bygevær er det å holde vår eksakte posisjon svær viktig. Om vi da mister sikten helt kan vi trygt orientere oss videre med sikkerheten ivaretatt. Det er ikke alltid like enkelt og vi alle må virkelig konsentrere oss for å få det til.

Til lunch har vi kommet oss både godt og langt på vei. Det siste stykke ble så godt som parademarsj med flott vær. Til kvelden tok vi snøhule som overnattingsform. Dette var med tanke på været som ble spådd. Skavelen som ble valgt var relativt kompakt med vindpakket snø. Det tok litt lengre tid enn vi ventet men etter en tre timer og rett før sola forsvant helt var vi ferdig. Iløpet av natten måtte vi stå opp i top etapper for å måke oss selv og de andre gruppene ut.

Dagen etterpå ble været som det var spådd. Bygevær og en temperatur på rundt 0 grader. Dette resulterte i en svært våt gjeng som trasket seg sakte men sikkert frem. Orienteringen ble gjort i en kvistet løype noe som gjorde situasjonen vår mye enklere og på den måten kunne vi i disse forholdene også legge tilbake en liten distanse. Etter en kort lunch kom vi frem til leir hvor vi skulle overnatte i telt. Det ble satt opp i en fei og våte kom vi inn og fikk fyrt opp primusen og stemningen med magene fulle ble straks mye bedre. Kvelden ble avsluttet med en liten boklesing før vi sovnet sakte inn.

Vi våknet opp til soloppgang og utsikt. Vi hadde lagt oss relativt tett inntil en fjellvegg men det var akkurat i god avstand i forhold til utløpssoner for skred. Været var veldig av og på, annenhver dag noe som gidde oss en dag med tørking mellom slagene. Stivfrosne klær tinte etter et kvarters marsj og stemningen var på topp når solen dukket frem bak skyene. Holmavannet gidde oss lett terreng og mange kilometer og passere. Lunchen ble inntatt bak en klassisk levegg og med en bekk sildrende ved siden av gjorde vannanskaffelsen lett som en lek. Videre skulle vi bort mot noe som helt Storhelleren. På vei dit skulle vi passere innom ei nedlagt gruve fra første verdenskrig. Vi fant ikke den ordinære inngangen men Frode hadde vært der tidligere og vi begynte å grave oss ned ei sjakt. Vi lagde oss en trapp med snø. Som barn på oppdagelsesreise i sandkassen var det mange ivrige sjeler som var med å grave frem gruvesjakten for å få se hvilken skatt vi hadde funnet. Ekstase var det når det ble bestemt av vi også skulle overnatte her. Dette var kanskje den beste natten vi hadde i løpet av turen. Alt som var vått tørket og plass var det nok av. Kvelden ble brukt til å utforske de andre gruvegangene.

I kjent stil forandret været seg til det verre igjen. Vi hadde denne dagen alt ansvar for orientering som var en god utfordring. Vi startet med en optimistisk plan som vi etterhvert måte bryte av på. Dårlig sikt og tiltakende vind som gjorde det svært vanskelig etterhvert. På vei over mot Hovden måtte vi passere en kløft som gidde oss en sterk kuling midt i fleisen. En egenskap som kjennetegnet gruppa vår var at vi ble mere skjerpet desto mer krevende situasjonen var. Vi skulle egentlig legge oss i en flatmarksgrop denne dagen litt oppe på fjellet men det ble bestemt at vi skulle legge oss litt lengre ned i skoggrensa. Dagen etter hadde fikk vi vite at på toppen hadde det blåst hele 36 m/s!! Men vi fikk en utrolig flott natt i flatmarksgropene våre.

Den siste dagen ble tilbrakt i alpinanlegget med to turer i trekket og en evaluering og en flott tur.

Må takke gruppa mi som gjorde denne turen til en utrolig flott opplevelse.