Brekurs

I løpet av utdanningen har jeg vært to ulike steder. Jeg startet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og året etter tok jeg et år i den gamle bastionen i Telemark. Tilbake igjen i Sogndal føler jeg at jeg har kommet til rett sted igjen. Dette har flere fått høre nok om og jeg lar den diskusjonen ligge så lenge. Ved å hoppe rundt på denne måten har vi både fått og gått glipp av forskjellige elementer. Et av de var et omfattende praktisk kurs om bre. Vi luftet tidlig interessen for å få lov til å delta på dette kurset og etter litt om og men så var vi på vei inn til Jostedalen sammen med resten.

Selv har jeg aldri vært på bre. I den forstand at jeg aldri har gått på blåis. Har bevegd meg over en snødekt bre mer eller mindre ufrivillig og uten så mange tanker rundt det. Men forventninger kan man si at jeg hadde. Jeg har jo både sett, nært og fjernt på denne skapningen. Jeg har bevegd meg og lever i dens fotspor. Det er en utrolig påvirkningskraft disse har hatt på den verdenen vi bor i. Men det er jo selvfølgelig med isøks og stegjern jeg gledet meg mest til å boltre meg i isen med.

Flere ulike brearmer.

I løpet av kurset bevegde vi oss på tre ulike breer. Nigards-, Tufte-, og Fåbergstølsbreen som har svært så ulik personlighet. Noen litt hissigere enn den andre og slik fikk vi en gradvis progresjon. En velger selv hvor mye en vil utfordre seg. Oppsøker en eksponert og krevende terreng så kan en få spektakulære opplevelser og beveger enn seg i nærheten av slikt får en spektakulær utsikt. Tre forskjellige breer gjorde susen i forhold til motivasjon. Brevandring i seg selv er ikke noe som jeg synes er utrolig spennende. Men blir det snakk om ulike brefall så får en ulike utfordringer. Det er få ting som er det samme her i verden.

Fjellsport

Det slår meg at samlekategorien fjellsport er ganske dekkende begrep. Elementer og grensene flyter veldig over hverandre. Tindebestigning, tinderangling, sportsklatring, buldring, trad/naturlig klatring, ++++. Alle har den samme driven og elementene i seg. Her finner en også brevandringen. Den har mange av de samme metodene og normene bare tilpasset seg. Jeg synes disse normene i miljøet er veldig interessant og spennende. Det er en ganske utpreget subkultur hvor de kule sterke, dyktige guttene og jentene lever godt på sin status. Det er rartmen vi har en tendens til å glorifisere disse enkelte hvor det i prinsippet er egentlig en individualistisk sport. Men som alt annet har den sitt eget folk og sin egen kultur og bra er vel det.

Gleder meg til fortsettelsen.

Alt i alt var det en fantastisk uke med flotte veiledere. Vi fikk vår dose av konsekvenstenking, taulagsrutiner som forsåvidt er en interessant måte å bevege seg på. Jeg gleder meg til å gjøre det igjen. Ikke bare for brevandringens skyld men for at det åpner mange andre spennende turmuligheter. Noe jeg gleder meg til er Steinmannen. Hyttene som dere så i NRK-serien Fjellfolk som jeg gjerne kunne tenkt meg å besøke en gang. Men nå er været såpass fint ut at jeg får vel ta meg en tur utendørs og nyte oppholdsværet som en ikke finner så mye av på vestlandet.

 Sjekk ut bildene