Fjellboka.no

Alltid ute på et nytt eventyr.

Forberedelsene.

En vanlig fredags ettermiddag kom jeg kjørende inn i det nye shoppingmekkaet i Trondheim. I den blå multivanen (som nå offisielt har fått tilnavnet Hedgar) kjørte jeg forbi flere stressende sentre på Lade. Vi var på vei til leiligheten til min bror, Rune. Nå har kanskje ikke shoppingata så mye med Hardangervidda å gjøre men den har visse likheter og det var her det hele startet.

IMG_5682

Kartlære.

Jeg og Rune hadde siden vi var i Rondane sommeren tjuetretten planlagt en tur over Hardangervidda. Ruta som vi hadde sett for oss innebar noen meter på 1:50000 kart. Det ble i virkeligheten rundt 150 kilometer og noen av de kilometerne føltes relativt mye lengre ut enn de andre. Men når alt var ferdig pakket og med nok en dobbeltsjekk, kom taxien trillende inn på asfalten til bestilt tid. En overivrig taxisjåfør som ikke hadde så mye troa på prosjektet vårt satte oss av vi steg på nattoget til Oslo. Når påska også stiller Tokyotilstander på toget er det ikke alltid den beste oppvarmingen til å give løs på en viddetur. Men etter en klam natt og et togbytte stod vi på Finse. To menn, en pulk, to sekker, to par ski og et forrykende vær.

IMG_3659

Utfordrende vær.

Etter bretting av kart og konstatering om at været var temmelig dårlig ruslet vi likevel ut i retning mot Krækkja. Sikten var vel opp i det som populært er kalt whiteout og folk flest holdt seg innendørs. Noen spreke sjeler la likevel i samme retning som oss og i en god fart forbi oss. Jeg vi begge var litt misunnelige på smøreski og god gli i denne situasjonen. Følelsen av 8 år gamle, uglidede smørefrie fjellski på +1 grader og omslagsføre føles vel litt ut som ubeslutsom honning som enten sitter på skiva eller bestemmer seg for å bare skli av og ned i hendene på deg. Ikke den beste assosiasjon men mer en beskrivelse av en håpløs følelse.

IMG_3703 IMG_5697

Leirstemning.

I troa på at vi hadde funnet et godt leirsted for natten slo vi opp teltet. I mellomtiden slo været om og gav oss en solrik timeout som var godt utnyttet før værmeldingen meldte et show som virkelig skulle sette standarden for hva Hardangervidda kunne by på. Det er få steder med god le noe som gjør en avhengig av å bygge en god lemur for å bryte av det meste av vinden. Ut over kvelden begynte vinden og nedbøren å ta seg opp. Teltet fikk prøvd seg i forhold som det virkelig er lagd for. Søndagen ble tilbrakt i teltet på jakt etter værmeldingen på radio. Noe som viste seg å være en større utfordring enn man skulle tro. Men vi ble fortalt senere at de på Finse hadde målt kast på 31 m/s så det hadde vært virkelig ruskete denne dagen.

IMG_3840

Glade værguder.

Vi suste forbi både Krækkja og mot Stigstuv. Her tok vi natta på hytte til en forandring. Været skiftet i de etterfølgende dagene til den virkelige godsiden og vi slukte kilometer etter kilometer. Det var to slitne sjeler som slo opp leir mellom Sandhaug og Litlos og noe som skulle virkelig bli en avslappende kveld med et fyrverkeri av en himmel.

Untitled_Panorama2 IMG_3789

Sistedagssyndromet.

Sistedagssyndromet er en kjent følelse for de fleste som har vært på tur over flere dager. Den siste dagen hvor en pakker sekken litt dårligere og bryr seg ikke om hvor at ytterklærne blir litt ekstra våte, en skal jo tross alt hjem etterpå. Denne siste etappen fra Hellevassbu skulle bli litt ekstra lang og seig. Med motvind, dårlig sikt og vann som smakte cognac fra kvelden før gjorde de siste kilometerne litt ekstra seig. Men når den siste bakken ned mot Haukeliseter åpenbarer seg i tid til at vi rakk bussen. Følelsen av mestring, glede og stolthet over å ha gjennomført. En føler seg litt ekstra macho og ovenpå. En får til litt mer etter en slik tur. Veien er også målet. Selv om en kanskje ikke ser det å er det viktig å kunne nyte det hele når en er underveis.

IMG_3725 IMG_3907 IMG_3863

Se flere bilder her.

Legg igjen en kommentar

Romsdalshorn.

Stetind. Store Skagastølstind. Disse toppene trenger nok ingen lengre introduksjon. Spektakulær og majestetisk strekker de seg opp fra undergrunnen som et resultat av den kaledonske fjellkjededanningen. De er alle nasjonale landemerker om ikke annet så for tindesporten. Jeg og Lars har flørtet litt med å bestige Romsdalshorn noen uker her tidligere. Tirsdag denne uken slo både timeplanen og været til. Frokosten var servert, vi stengte hotellet og satte kursen mot Venj(g)edalen.

20140610-IMG_9562

Nordveggen.

Planen var at vi skulle klyve opp Nordveggen. Etter en brattere anmarsj var vi klar ved skaret. På med hjelmen og vi krabbet oss opp de to første taulengdene uten tau. Det er alltid like spennende når man klyver i litt utsatt terreng. Litt ekstra skjerpet kan en vel påstå at en blir når. Etter noen velplasserte fotflytt stod vi klar på avsatsen for første 4`er taulengde. Som et klingende juletre med kammer, ekspresslynger og offset kiler var vi trygt plassert inn i selene og startet vi på vår ferd oppover.

20140610-_MG_9602

Øye-kile-kam koordinasjon.

At det er noen som har klatret fortere enn oss de to første taulengdene kan jeg nok bekrefte ganske fort. Men etterhvert som en får ristet av seg vinterdepresjonen og får igang øye-kam-kile koordinasjonen gikk det straks litt kjappere unna. Kilene så ut til å passe bedre og kammene limte seg fast.

20140610-_MG_9583

Historien.

Flott vær og fantastisk utsikt underveis gjør det til en herlig opplevelse . Uansett om jeg hadde vært der før er det alltid en liten oppdagelsesferd når en tar seg oppover. Rundt kanten og klar for siste taulengde. Når man tipper kanten og ser de tre store vardene som står der er det en utrolig følelse. Tankene drar fort tilbake til 1828 og en får større respekt gang for gang for det de gjorde dagen etter det fuktige bryllupet.

20140610-_MG_9608

Utsikt som tar pusten fra en.

Den massive Trollveggen og omgivelsene rundt er noe som jeg unner alle å få med seg en gang. Det er det vanskelig å sette ord på, men mye lettere å ta bilder. Etter en lunch i det fri startet rappelleringen. Ned den omstridte rappellruta gikk det og vi skyntet oss ned for å ta fatt på neste kveld trivelige på Hotel Aak.

20140610-_MG_9648

 

 Takk for turen Lars (@larsebars)! 

Sjekk ut flere bilder her.

3 kommentarer

Mørket kom fortere enn vi tenkte.

I hver vår bil, fra hver vår kant. Jeg og min bror, Rune,  møttes på midten (Oppdal)  for en prøvetur før påsketuren på kryss og tvers av Hardangervidda.  Et morsomt prosjekt som enhver med litt respekt og ambisjoner innen vinterfriluftsliv bør gjennomføre. Før vi visste ordet av det hadde tiden allerede løpt fra oss og mørket lå som et teppe før vi kom oss avgårde. Med sekk og pulk ferdig pakket ruslet vi avgårde med kompasskurs innover i mørket.

IMG_1835 IMG_1840

 Teltlivet om vinteren.

Rutiner, rutiner og flere rutiner. Ikke få snø inn i teltet!, hvor tar vi snø til å smelte?, fyring av primus, har vi bardunert godt nok?, graving av kuldegrop og ha orden i sysakene. Alt skal være i på plass for at en skal kunne sove godt i posen om natta. Slik at når vinden står på som verst ute, så kan en lukke øynene å slappe av inne.  Ofte sover jeg med et øye åpent og er beredt til å rykke ut. Det er både spennende og avslappende på sin egen måte å ligge å høre på vindkastene som virkelig tar tak i teltet og gjør sitt beste for få det over ende.

IMG_1866 IMG_1875

Jevnt og trutt.

Sett en fot foran den andre. Gjenta prosessen. Ja, det er vel stort sett det en gjør i løpet av disse dagene på fjellet på langtur. Ensforming, enkelt og banalt. Det er pussig fenomen hvordan vi drømmer om å gjøre disse turene. Aleksander Gamme, Cecilie Skog og alle som gjennomfører slike turer er flotte forbilder. Men hvorfor i all verden gir det oss den tilfredstillelsen å gjennomføre disse turene? Og hva gir det oss egentlig? Er vi på vei tilbake til røttene våre og det enklere liv? Jeg tror det.
IMG_1877
IMG_1904

Natt, vind og vær.

Teltet kom opp rundt klokka 17 på lørdags ettermiddag. Det var en liten vind fra sørøst og litt snø som strøk bortover snøoverflaten. Mørket senket seg. Vinden bygde seg opp og ble stadig sterkere. Fra å forsiktig stryke langs siden begynte det å spenne seg i bardunene. Det hulte og peste rundt teltet. Snøen pisker deg i ansiktet når du går den siste runden rundt og sjekker at alt er stramt. Inne står jegergryta og bulguren og putrer.  Når en endelig er god og mett er det ikke annet enn å legge seg i posen, lukke øynene og våkne opp neste dag.

IMG_1916
IMG_1927

+ Grader og klabb som aldri før.

Det som skulle være en lett og fin marsj tilbake til Kongsvoll ble med en forandring fra minus 8 til pluss 4 grader ikke en spesielt hyggelig fornøyelse. Det som kjentes ut som et halvannen meter langt beist under hvert bein og en god blanding av honning, tjære og lim gjorde at både krefter og motivasjon ble satt på prøve.

IMG_1933 IMG_1936 IMG_1940
IMG_1944Nedenom og hjem.

Vi kom oss ned til slutt. Da var det avgårde for å fullføre riutalet med litt ordentlig junk på bensinstasjonen og planlegging av neste tur. Med alt av vær og vind var vi fornøyd med utfallet. En bedre forberedelse kunne vi iallefall ikke fått. Vi gleder oss til å ta fatt på Hardangervidda fra Finse til Haukeli den 11. April.

 

God tur!

 

Se flere bilder her.

Legg igjen en kommentar

Et lite bildesammendrag.

20140207-IMG_1891

Vi startet i Hemsedal skisenter med masse nysnø og flott skogskjøring. En frisk og snørik opplevelse i forhold til vinteren på vestsiden av Langfjella. Vi har hatt skuffende lite snø.

20140207-IMG_1896

Men ikke alt gikk etter planen. Både litt guffen form og uflaks / litt dårlig håndarbeid(?) så gikk buksa føyken i løpet av litt vedsanking. Ei grein datt på sømmen og der røyk jaggu hele greia. Skikkelig kjedelig dag ute i fjellet.

20140209-IMG_1906

Uten noen bedre plan fant vi ut at vi skulle dra tilbake til Årdalstraktene. Vi satte kursen mot Gravdalen.

20140209-IMG_1910

Vi startet godt og sent som vanlig men gikk i en forrykende fart.

20140209-IMG_1932

Vi kom frem til hytta akkurat før lyset forsvant. Ei lita, intim og flott hytte møtte oss.

20140209-IMG_1935

Med fyr i peisen og tente stearinlys var det duket for en fin kveld bak bøkene.

20140209-IMG_1942

Uten mat og drikke duger visst helten ikke så godt så da fyrte vi opp en gammel og litt rusten sak. Den holdt nok en gang men har vel sett sine bedre dager. Men det skulle ikke forundre meg om den holdt i 100 år til.

20140210-IMG_1965

Det er noe eget med hyttestemning og stearinlys.

20140210-IMG_1974

Nattmat skal en ikke kimse av.

20140210-IMG_1990

Vi våknet til nysnø og klar for en topptur.

20140210-IMG_1997

I vente på klarvær tok vi en liten pust i bakken med en sjokoladepause.

20140210-IMG_2003 20140210-IMG_2007

20140211-IMG_2018

Når været skal sette krona på verket så våkner vi opp til et slikt vær.

20140211-IMG_202120140211-IMG_202220140211-IMG_2023

Hytta og toalettet gjorde nytten og kan virkelig anbefales. Det er et sted hvor man føler at man virkelig er på fjellet.

20140211-IMG_2027

Mange dyr hadde tatt turen i nysnøen.

20140211-IMG_2035

Noen som har hatt det travelt i en sving.

20140211-IMG_2040

Hurrungane gjør et flott skue.

20140211-IMG_204520140211-IMG_2047

Påbegynnende gnagsår hører også med.

20140211-IMG_2051

Takk til Erlend for turen og satser på at vi får til en gjentakelse snart!

Legg igjen en kommentar